Bursdager

Bursdager gjør meg alltid litt tankefull og funderende rundt livets trivialiter, men også dets mysterier.
Det trivielle er jo å tenke på hvor utrolig fort et år går. Jeg feiret da virkelig 3. mai for bare noen få måneder siden , men neida, et nytt tall føyes elegant til i rekken.
Nå for tiden syns jeg det er fint, for alternativet er ganske deprimerende, når man først har begynt å trå sine småsko her på jorden.
Det begynner å bli en stund siden jeg insisterte på å si ”femogethalvt”, men ikke så veeeldig lenge siden at man la på litt og sa ”snart 18” i juni året man var 17, likedan med 20.

30 gikk forbausende lett å si og var egentlig en lettelse, men så var det plutselig ikke så greit. Det blei noenogtredve med utydelig mumling og fort snakk om noe annet.

Nå er 40-tallet bikket og det var et reint helvete. Den dagen var jeg deprimert og lurte på hvor jeg ønsket å plassere urnen.... Heldigvis er jeg skrudd sammen slik at depresjoner ikke varer så veldig lenge. Omtrent til jeg blir sulten og får lyst på en matbit eller glemmer hvorfor jeg egentlig depper. Så dette gikk heldigvis greit og latteren ikke langt unna, og senere var det bare å legge til et tall.

I all min visdom denne bursdagen, fant jeg ut at det egentlig er alle som er yngre enn meg som eldes fortest. Svisj så er Tantebarna konfirmerte, russ og skal sikkert flytte hjemmefra og er faktisk ganske snart eldre enn meg. Yngre venner, eldes også fort og plutselig er dem i 30-40 åra dem også, altså ingenting å tenke på.

Gamle, gode venner holder seg like godt som meg, men han kjekkasen jeg gråt over på ungdomsskolen eller gymnaset har blitt gammel, feit, skallet og enten skilt eller gift med ei megge – som fortjent!!

En annen ting som er deilig med å bli eldre, er at man gir fullstendig F i hva andre mener om en. Hvis det er noen som ikke tåler trynet mitt, ”so what”? Jeg kan være sammen med noen som faktisk liker meg og ikke kaste bort verdifull tid blant ”idioter”. Tiden har lært meg hva jeg liker og jeg kan si fra klart og tydelig at, nei takk, dette gidder jeg ikke, dette liker jeg ikke. For ikke å snakke om . JA det er faktisk dette jeg vil . Herlig og være sikker på seg selv.

Det jeg gleder meg til nå er å bli skikkelig utgammel. Gammel og slem heks som terroriserer nabolaget. Utenpå er jeg selvfølgelig søt og snill som gamle damer SKAL være, men dette skinnet bedrar. Læremestrene har jeg i nabolaget.

Borettslaget vi bor i på Lamberseter ble bygd i 1957. Den første drabantbyen i Oslo og det var Gerhardsens glanstid. Så man måtte være lovlig gift og ha barn for å få tildelt en treroms leilighet . Mor var hjemme og Far var på jobben.

På denne tiden var det fortsatt industriarbeidsplasser i Oslo, landet skulle bygges. Dette var hardt arbeid og arbeidsmiljøet stod vel ikke akkurat i høysetet, og derfor døde disse mennene lenge før sine koner. Så mange av våre naboer her er enker i 80-90 åra og jeg kaller dem for RULLATORLIGAEN.

De er ekstremt godt organisert og slår til når du minst venter det, eller helst når du har det som travlest. Da stiller de seg i gjenger og sperrer veien, trapper og heiser. I butikken har de gjerne en million småpenger som nøysomt skal telles en for en, og på bussen har de kun en tusenlapp fordi de vet det er vanskelig å få vekslet og da får de kjøre gratis i stedet. Ofte kidnapper de deg og tvinger deg til å hjelpe dem med tunge hagemøbler, blylodd kamuflert i kofferter og lignende. Tror faktisk jeg kan skrive en bok om alle observasjonene mine.

I det siste har jeg begynt å lure på om det er deres forsinkede ungdomsopprør, for det hadde dem jo aldri. Mange av disse damene ”måtte” gifte seg. Karrierevalg og skilsmisser var fremmedord for de fleste. Far bestemte som regel, og rollene var klare og enkle: ”Stand by your man” og oppdra dine barn.

Så kanskje jeg blir en annerledes gammel dame likevel? En som stotrer i vei med rullatoren til puben for å se AaFK vinne Champions League. Deler av ståtribuna på CLS må bli ståplasser for rullatorer.
Eller jeg og venninne mine flytter i kollektiv med tilsyn av koselige hjemmepleiere som varter oss opp med rødvin og god mat, og det er fortsatt høy fnisefaktor.

Syns det er fint med bursdager, jeg!!